Klæbu prestebolig
I gammel tid lå Klæbu prestegård under gården By. Navnet By betyr rett og slett "gården" og var kjennetegnet på spesielt gode gårder med god jord. Fra 1810 ble deler av eiendommene Nyhus og By slått sammen og det offisielle navnet på prestegården ble fra da av Klæbu prestegård. Prestegården ligger rett nord for kirken fra 1790 og er et fredet anlegg som består av fire bygninger. Freda bygninger
- hovedhus 1837
- forpakterbolig/herrehus
- eldhus/størhus 1838
- stabbur 1838
Mennesker og minner
I 1814 reiste sogneprest Jacob Hersleb Darre, på Klæbu, til Eidsvoll. Han var utvalgt til å representere Søndre Trondhjems amt på Riksforsamlingen. Han skrev dagbok fra forhandlingene, men deltok lite i debattene unntatt når det handlet om salg av prestegårdsgodset. I ettertid mente han selv at han kunne tilskrives æren for at det benefiserte godset ( prestebordsgodset) ikke ble solgt for å bygge opp det nye landet Norge, etter frigjøringen fra Danmark. Inntekter av salg fra prestegårdsgodset skulle øremerkes kirke og undervisning. Den bestemmelsen ble klar i 1821 (tidligere §106 i Grunnloven)
Darre ble ikke valgt til det overordentlige Storting og var heller ikke senere stortingsrepresentant. Resten av sitt yrkesaktive liv arbeidet han som sokneprest på Klæbu. Blant bygningene på prestegården i dag er det kun stabburet og eldhuset som er fra hans tid.