Løten prestebolig
Gården Løten het på 1700-tallet Lautin og var en av de største gårdene i området. Våningshuset er i laftet tømmer med en planløsning som kjennetegner embetsmannsgårdene. Bygningens kjerne kan være fra 1705, men store interiør og eksteriørmessige endringer har skjedd etter den tid, knyttet til presteskifter. På det åpne firkanttunet var det borgstue ( flyttet til Rømmen østre) og stabbur og driftsbygning. Forpakterboligen fra 1706 er flyttet til Hedmarksmuseet. Prestegården ble drevet mønstergyldig på midten av 1800-tallet og var i 1867 på over 1000 mål, hvorav halvparten var innmark. Prestegårdens beliggenhet nært til kirken og de arkitektoniske bygningsdetaljene førte til at den ble fredet av Riksantikvaren i 1991.
Gårdsbruket og presteboligen er adskilte enheter som driftes hver for seg. Gårdsbruket er en av Allstads 16 forpaktningsbruk og forvaltes i et langsiktig og helhetlig perspektiv. Alle bygningene på prestegården representerer viktig prestegårdshistorie.
Mennesker og minner
Det var presten Hans Jacob Schmidt, beryktet for sin store pondus, som bygget hovedbygningen. Det blir sagt at det var hans store magevolum som ble hans bane, og han døde på prestegården i februar 1814. På samme tid som han lå død på et av værelsene i prestegården, kom kong Christian Frederik fra sin tilbakereise fra Trondhjem til Eidsvoll og overnattet i søndre karnapp en natt. En annen prest som er kjent fra å ha bodd og virket på Løten er den danskfødte presten Peter Vogelius Deinboll. I tillegg til å være teolog drev han viktig insekt - og plantesinnsamling. Han samlet en mengde planter da han var prest i Vadsø, og på Løten (1824-1832) og på Bolsøy da han var prest der. På Løten anla han en prestegårdshage. Deinbolls Insekt - og plantesamlingener er blitt en del av Naturhistorisk museum i Oslo. Planteslekten Danbollia er oppkalt etter han.
Deinbollia-slekten har flere arter som egner seg godt til hage- og landskapsbruk, spesielt Deinbollia oblongifolia («dune soapberry») og D. grandifolia.