Orkdal prestegård, Grøtte Fannrem

Hovedbygningen er et langt, laftet trønderlån fra 1854. Bygningen er i to etasjer med saltak og stående kledning. Taket er tekket med skiferstein. Langveggen mot tunet er symmetrisk utformet og har to inngangspartier. Dørportalene og de to-fløyede dørene er originale. Portalene er utformet som pilastre på veggen, og har både base og kapitel. Pilastrene bærer et bredt døroverstykke, begge i rikt detaljert empirestil, over dørene er det overlys med sirkulære og ovale vinduer.  Vinduene ellers i bygningen er smårutede i klassisistisk stil, med omramming i forsiktig sveitserstil.  Det finns flere blindvinduer i fasaden. Bygningen er monumentalt utformet både mht. symmetri og i størrelse. Hovedbygningen har vært rehabilitert innvendig i mange omganger, men noen overflater spesielt i 2. etasje er gamle og av stor antikvarisk interesse. 

Stabburene er tradisjonelle i utførelsen. De ble oppført i første halvdel av 1800-tallet. De er i laftet tømmer, med utvendig kledning av stående panel. Begge har inngangen plassert i gavlveggen mot tunet, med et lite vindu i etasjen over. Det søndre er noe større enn det nordre og har i tillegg et lite klokketårn.

Forpakterboligen, som ligger på østsiden av tunet, har også tradisjonell form, om enn noe lengre enn vanlige 50-talls-bygninger. Bygningen har to fulle etasjer, saltak med skifer og utvendig tømmermannskledning. Mot tunet er det senere tilføyd en veranda i to etasjer. 

Masstua er en uthusbygning som ligger sør i tunet, med stående panel utvendig og saltak med skifer.  Bygningen er trolig fra første halvdel av 1900-tallet og har antagelig vært et bryggerhus eller en enkel bolig/spiseplass for tjenestefolk. Utvendig framstår den som en standard, litt lukket 50-talls bolig.

Lengst sørøst på tunet er det også en stor, eldre driftsbygning, med låvebro inn på tunområdet. Driftsbygningen, som er en enhetslåve fra første halvdel av 1900-tallet har fått et tilbygg mot sørvest. Det er også bygget to store betongsiloer i tilknytning til låven. I tillegg fins det også et nyere lagerbygg mot sør-øst. Alle driftsbygningene bortsett fra siloene har tradisjonell låvepanel og stålplatetak. 

Det er reist en bautastein mellom presteboligen og kirken. Steien sies å ha vært en del av den gamle kirken som ble revet og ble plassert der den står i dag i 1963.