Alstahaug har gjort det mulig for flere å bo hjemme lenger

Omsorgsboligprosjektet fra Allstad og konseptPLUSS ble kalt «fremtidens eldreomsorg» av helseministeren. Dette sier Alstahaug kommune ett år etter åpning.
Publisert 16.02.2026

For ett år siden åpnet Alstahaug kommune et nytt omsorgsprosjekt i Sandnessjøen med boliger, dagsenter og ny base for hjemmetjenesten. Nå ser kommunen tydelige gevinster, både for driften og for beboerne. 

Helseminister Jan Christian Vestre i møte med ordfører Peter Talset og kommunedirektør Rakel Elise Berg på besøk før omsorgsbolig prosjektet stod ferdig. Han omtalte prosjektet som «fremtidens eldreomsorg».

Sissel Bull Breivik, en av de første beboerne som flyttet inn, beskriver hvordan boligen har gjort hverdagen lettere: 

– Det er ingen dørstokker å snuble i, og det betyr mye for meg som er avhengig av rullator. Det er nytt, lettvint og tilrettelagt akkurat nok til at vi klarer oss selv. Og det er jo derfor vi har kjøpt leilighet her. Jeg stortrives, og jeg kunne aldri tenke meg å flytte. 

Hun trekker også fram tryggheten i å ha hjelpen nær: 

– Jeg føler meg trygg. Jeg har trygghetsalarm dersom jeg trenger mer enn det daglige besøket. 

Omsorgsboligene er sentrumsnære og på tunet ligger kommens helse- og omsorgstjenester. Det gir beboerne enkel tilgang til hjelp når det trengs, samtidig som de har sin egen bolig og privatliv.  

Bildet er fra treningsøkten til den aller første treningsgjengen på dagsenteret i Prestegården borettslag, Alstahaug kommune. Dagsenteret fungerer som en viktig møteplass for fellesskap, aktivitet og opptrening. Bak fra venstre: Alf Reidar Botn, Olav Kristoffer Kristoffersen og Sanna Målfrid Kristoffersen. Foran fra venstre: Sissel Bell Breivik, Torunn Ottestad, Eli Rita Alterhaug og Ivar Husmo.

Dagsenteret som sosialt knutepunkt 

– Erfaringene viser at fellesskapet blomstrer. Beboerne arrangerer aktiviteter sammen, benytter trimrommet og bruker fellesarealene til feiringer. Dagsenteret har blitt en viktig arena for økt livskvalitet. Tilbudet retter seg foreløpig mot hjemmeboende med demenssykdom, men kommunen ser for seg en utvikling der flere grupper kan få glede av tilbudet, sier prosjektleder for helse og velferd i Alstahaug kommune, Turid Aaker. 

Dette fellesskapet kjenner Sissel godt igjen: 

– Vi har hver våre leiligheter, men vi har også hverandre. Vi går til hverandre, og vi åtte som flyttet inn først, har fått et nært forhold. Det er god tone og fin stemning blant oss. 




Trening og aktivitet er også blitt en viktig del av hverdagen. 

– Vi har trening her to ganger i uka inne på dagsenteret. Og vi har fått ordnet det sånn at vi kan disponere storstua på dagsenteret den første onsdagen i måneden. 

Lederen for dagsenteret, Merete Brasø, kan bekrefte at dagsenteret bidrar til trivsel og forebygging av isolasjon.  
 
– Lokalene benyttes både som tjenestested og som arena for beboernes egne aktiviteter utenom dagsenterets åpningstid. Fellesskapet som oppstår her, styrker helsen og gir livskvalitet. Det er en viktig del av kommunens satsing på forebyggende omsorg. 

Flere fordeler med samlokalisering 

Selv om det er for tidlig å si noe konkret om driftsbesparelser, ser kommunen allerede at enkelte beboere har behov for mindre tjenester etter innflytting. 

– På sikt forventer vi at samlokalisering og organisasjonsutvikling bidrar til mer effektiv ressursbruk og redusert press på tjenester på et høyere omsorgsnivå, sier Turid Aaker. 

«Prestegården borettslag», som omsorgsboligmiljøet heter, viser hvordan man kan kombinere moderne boligstandard med omsorgstjenester på en kostnadseffektiv måte. 

Lavere bokostnader 

– Bokostnadene er vesentlig lavere enn i private objekter, og i det private markedet finnes det få mindre boliger tilpasset denne målgruppen. Denne kombinasjonen av tilrettelegging, økonomisk forutsigbarhet og sosialt fellesskap gjør det mulig for flere å bo hjemme lenger enn de ellers ville gjort, sier prosjektlederen.