Asker prestegård
Asker prestegård ligger like nordøst for Asker kirke. Det gamle navnet på gården var Røyrvin og gårdens historie strekker seg langt tilbake i tid. På eiendommen har det vært flere synlige kulturminner, men i dag er det en stor gravhaug kalt Prinsehaugen som har det største synlige fotavtrykket fra førkristen tid.
Prestegården var et knutepunkt på ferdselsåren mellom Drammen og Oslo før i tiden. Hovedbygningen på prestegården skal være oppført under sokneprest Jacob Neumann som var en foregangsmann på flere områder. Han stiftet Asker prestegjelds vel, som igjen ble forløperen til Asker husflidslag. En forening som i dag leier flere av prestegårdsbygningene til sine aktiviteter. Prestegården ble under sokneprest Neumann, og senere Vogelius regnet som et mønsterbruk.
Flere parseller har blitt skilt ut fra prestegården. Blant annet ble Jansløkka skole i 1844 oppført på prestegårdens grunn.
Ny bruk
Den røde en- etasjes drengestua har vært fast møtelokale for Ung Husflid i en årrekke, hvor Elin Flaaten er drivkraften i arbeidet. De senere årene har Allstad også leid ut hovedhuset til den store husflidsforeningen i Asker,- som er en av de største i landet. I huset er det plassert vever og symaskiner i mange rom, og flere dager i uka er det aktivitet i den store bygningen.
Driftsbygningen er en vinkellåve og i den ene enden har Nesbru videregående bygget opp et snekkerverksted og har praktisk undervisning.
Fredet av Riksantikvaren i 1991
- Hovedbygningen 1806-07
- Drengestua 1800
- Driftsbygning begynnelse av 1900
- Lysthuset 1806
Asker prestegård har vært en stor gård som i forkant av presteskifter har blitt rehabilitert og fått øket standard. I 2024 ble deler av kledningen, samt tømmer og vinduspartier utbedret for råteskader. I tillegg ble hele presteboligen tilbakeført, med riktige farge og ytterkledning malt med linoljefarge i lys oker.