Eidanger prestebolig
Prestegårdens historie
Hovedbygning på Eidanger ble oppført etter en brann i 1818, og er muligens tuftet på kjellermurene etter en tidligere prestegårdsbygning. Soknepresten Jacob Nielsen Mechlenborg står oppført som byggherre . Han var en avholdt sogneprest i Eidanger i perioden 1808-1846.
Planløsningen viste den gangen både bispestue og kabinett, som betydde skap med hyller og dører. Siden biskopen alltid hadde fast værelse når han kom på visitas, var det tradisjon ha et eget rom forbeholdt dette. Planløsningen var intakt frem til krigen, etter den tid kom det perioder hvor interiøret ble endret og hovedbygningen har gjennom tidene gjennomgått flere ombygninger for å holde tidsriktig standard. I 1961 ble det meldt at det var kaldt på det gamle bispeværelse og dette ble isolert. Presteboligen hadde en stor rehabilitering i 2016 da ble også stabbur, og garasjen satt i stand.
Driften av prestegården i dag
Hagen som opprinnelig er på fire dekar er også ryddet og oppgradert. Samlet jordbruksareal er på 72 dekar og har vært utleid i lengre tid. Fra og med 2017 har Andelsgården drevet deler av jorda, og etter 2021 har de ansvaret for hele jordbruksdriften i dag .
Prestegården ligger i et gammelt kulturlandskap og den nye virksomheten på prestegårdsjordene har stor lokalhistorisk interesse.
Gode dyrkingsforhold
Eidanger prestegård har parseller hvor det dyrkes ulike grønnsaker. Jordsmonnet er godt egnet til dette. Det startet med et andelsbruk i 2017 som har vært under utvikling, og som i dag bærer navnet Prestegårdshagene. De nye leietakerne har bygget opp et nytt drivhus av gamle vinduer og har planer for å reise en ny låve på den gamle fjøsdelen. Bygningsmassen utvikles for å tilpasses den nye bruken av jordveien.