Gjerstad prestebolig
Gjerstad prestegård i Aust-Agder ble bygget i 1895, samme året som den gamle prestegården fra 1700- tallet ble revet. På den gamle prestegården vokste matematikeren Niels Henrik Abel opp. I prestegårdshagen ved kirken er det reist en minnestein over matematikkgeniet. Gårdsbruket og presteboligen er i dag separate enheter som forvaltes hver for seg. Gårdsbruket har eget tun og forvaltes i et langsiktig og helhetlig perspektiv.
Hovedhuset på presteboligen er nå til utleie.
Våningshuset ble restaurert i 1994 og ble rehabilitert med nytt tak i 2018. I 2013 ble det laget et tilbygg til driftsbygningen. Huset fikk bergvarme i 2020 og lysthuset ble pusset opp samme året.
Fredet av Riksantikvaren
- Hovedbygningen fra 1895
- Forpakterboligen fra 1850
- Stabburet (garasje) fra 1700-tallet
Gårdens historie
Det finnes omkring 30 "Gjerstad" gårder i landet. Det opprinnelige navnet på bygda var Vissedal trolig avledet av ordet Visser, et tidligere navn på Gjerstadvannet. Navnet Vissedal var et vanlig navn på bygda fram til 1500/ 1600- tallet, da det ble erstattet av Gjerstad. I vikingetiden var gården høvdingsete, med sin strategiske plassering på høydedraget over Gjerstadvannet. Området mellom Gjerstad kirke og Gjerstad skole var også gravfelt med hauger og bautasteiner fra førkristen tid. Gården ble prestegård etter Svartedauden, da presten flyttet fra Søndeled til Gjerstad.