Gran prestebolig
Presteboligen er bygd i 1978 etter arkitekt Inge Prestkverns tegninger. Boligen fungerer som prostebolig for Land prosti, på Hadeland. Anlegget har visuell nærhet til søsterkirkene på Granavollen, og er den tredje i rekken av kjente prestegårder akkurat på denne eiendomsgrunnen.
Dagens prestebolig er blitt sammenkoblet til det kjente Steinhuset, gjennom en mellomgang. Steinhuset ligger på en festetomt under prestegården, men drives som en stiftelse. Gårdsbruket på prestegården er utskilt og driftes som egen enhet.
Historikken om prestegårdene på Gran
Beliggenheten og historikken til steinhuset og søsterkirkene noen hundre meter ifra, kan tyde på at det er lange bånd til prestegårdseiendommen.
Den eldste prestegården vi kjenner til var en en langstrakt vinkelbygning sammensatt av fire hus og i to etasjer. Den ble revet mellom 1901-02
En ny prestebolig i sveitserstil ble oppført, men brant senere ned. Til tross for at dagens prestebolig er fra 1978, og er uten samme historie i veggene, så ligger den på samme tomt og blir et symbol og en viktig brikke i den kontinuiteten av prestegårder og kulturhistorie som ligger i hele området.
Mennesker og minner
Gjennom 17-1800-tallet ble det sagt at det kun var prestegården på Stange som kunne måle seg med prestegården på Gran i størrelse og velstand. I første etasje hadde stuene navn : Grønstuene , Grastuene og Gulstuene i andre etasje hadde salene navn : Hvitsalen, Storsalen, Rugsalen. Sistnevnte fordi det hadde blitt brukt til oppbevaring av korn.
Hieronymus Heyerdahl var eidsvollsmann og prest på Gran prestegård mellom 1835-1845. Han slet med å drifte den store prestegården, med alle ansatte og i tillegg måtte det fra hans egen embetsinnstekt ansettes en kapellan. Den lange prestegården hadde flere påbygninger og var en vinkelbygning da den ble revet i 1901-02. I dag står stabburet og prestegårdshagen som minnesmerker fra denne perioden.
Dagens 50 år gamle prestebolig med den historiske hagen, som Pilegrimsleden over Hadeland forteller om, ligger uten tvil i en eldgammel ramme. I den rammen finner vi Steinhuset og Søsterkirkene fra middelalderen, runesteinen på kirkegården, og Gjestgiveriet med Gregersstua. Tilsammen skapte disse knutepunkter og møtesteder. Granavollen (Granavøllen), var et skysskifte og møtested for bygdefolket, - mens den storslåtte prestegården var symbolet på makt og myndighet, og kongens forlengede arm og tilstedeværelse i bygda.