Gran prestebolig

Presteboligen er bygd i 1978 etter arkitekt Inge Prestkverns tegninger. Boligen fungerer som prostebolig for Land prosti, på Hadeland. Anlegget har visuell nærhet til søsterkirkene på Granavollen, og er den tredje i rekken av kjente prestegårder akkurat på denne eiendomsgrunnen. Dagens prestebolig er blitt sammenkoblet til det kjente Steinhuset, gjennom en mellomgang .
 

Historikken om prestegårdene på Gran

Beliggenheten og historikken til steinhuset og søsterkirkene noen hundre meter ifra, kan tyde på at det er lange bånd til prestegårdseiendommen. 

Den eldste prestegården vi kjenner til var en en langstrakt vinkelbygning sammensatt av fire hus og i to etasjer. Gjennom 17-1800-tallet ble det sagt at det kun var prestegården på Stange som kunne måle seg med denne på Gran i størrelse og velstand. I første etasje hadde stuene navn : Grønstuene , Grastuene og Gulstuene i andre etasje hadde salene navn : Hvitsalen, Storsalen, Rugsalen. Sistnevnte fordi det hadde blitt brukt til oppbevaring av korn.

 Hieronymus Heyerdahl var eidsvollsmann og prest på Gran prestegård mellom 1835-1845, men han slet med å drifte den store prestegården. I 1866 var presteboligen omtalt som så kald at den kun kunne brukes om sommeren. I dag står stabburet og prestegårdshagen som minnesmerker fra denne perioden. Den lange prestegården i vinkel ble revet i 1901-02.

En ny prestebolig i sveitserstil ble oppført, men brant senere ned. Til tross for at dagens prestebolig er fra 1978, og er uten samme historie i veggene, så ligger den på prestegårdsgrunn og blir et symbol og en viktig brikke i den kontinuiteten av prestegårder og kulturhistorie som ligger i hele området. Den 50 år gamle presteboligen med den historiske hagen ligger i den eldgamle rammen sammen med; Søsterkirkene, runesteinen på kirkegården, Gjestgiveriet og Gregersstua, hvor alt har forbindelse til ferdselsåren på korsvegen og knutepunktet Granvollen (Granavøllen).