Jevnaker prestebolig
Jevnaker prestegård ligger sør-øst for Jevnaker kirke fra 1834. Gården ligger i et åpent kulturlandskap med mange landbruksbygninger. Prestegården har tre fredede bygg og et av de mest markante kulturminnene i kommunen.
Den kombinerer spor fra førkristen tid, industrihistorie, kirkens makt og tradisjonell gårdsdrift – alt samlet på ett sted.
Kort historikk
- Det finnes en rekke gravhauger i området rundt kirken og prestegården.
- Det har vært flere store byggetrinn på gården, og dagens hovedbygning ble reist i to etapper: Vestre dels første etasje skal være oppført etter en brann i 1713, mens Peder Madsen Lykke var sokneprest. Vestre dels annen etasje ble påbygd rett etter 1726.
- Drengestua ble også flyttet hit fra en annen gård i området, i samme periode.
- Bygningens østre del skal være oppført i sogneprest Jonas Henrik Stenersens tid (1814-1831).
- Det er også knyttet betydelig industri-utvikling til prestegården, blant annet teglverk.
Beskrivelse av bygninger
Jevnaker prestegård har et rektangulært tun, med drengestua som rygg mot øst og hovedbygningen som fondmotiv. Mot sør ligger vognskjulet. Mot nordvest lå det tidligere to drifts- og uthusbygninger som gjennom årenes løp er blitt borte. Med alle bygningene på plass ville tunet vært et kompakt og relativt lukket gårdsrom. Det gamle tunet er fortsatt lesbart, men plassen nyter nå godt av flott utsikt mot Randsfjorden i vest.
Hovedbygningen er en stor og lang toetasjes tømmerbygning, med stående vekselpanel og saltak med takstein. Hovedbygningen har er sammensatt bygningshistorie, men fikk sitt nåværende sen-empire utseende på midten av 1800-tallet. Hovedbygningen fra 1713 fikk en forlengelse 100 år senere, som tydelig kan leses med sprang i vegglivet på hagesiden. Hovedbygningen har to klassisistiske portalomramminger mot tunet. Den har smårutede vinduer som er større i 1. etasje enn i 2. etasje, samt tidlig sveitserstil takutstikk med sperrehoder både på langvegg og i gavl. Hageverandaen er en tilføyelse antageligvis mellom 1910 og 1920-tallet, mot slutten av sveitserstilperioden. Innvendig er det mange overflater med tidsriktige tapeter, og i andre etasje og på loftet er det rom med gamle flater og gamle fyllingsdører. I tillegg er det beholdt mange gamle etasjeovner i bygget, fra forskjellige tidsperioder.
I forbindelse med en råteskadeutbedring ble det funnet deler av en innkledt svalgang mot tunet på den eldste delen av hovedbygningen.
Drengestua er datert til 1600-tallet, men har også et sammensatt bygningsvolum. I den ene enden består den av en toetasjes tømmerbygning i sør (Gunnstad-bygningen), med innkledt svalgang mot hovedbygningen. Mot nord består drengestua av en annen tømmerbygning i to etasjer, med svalgangen på langveggen inn mot tunet og tre rom i hver etasje. Disse rommene har hatt forskjellige bruk opp gjennom årene, men Gunnstad-bygningen har fungert som bolig til forpakteren. Denne delen av bygningen er nå isolert, og det er bygget et kjøkken og wc/vaskerom. Stuerommet brukes til forsamling, møterom etc.
Det gamle vognskjulet, datert til 1700-tallet, er en tømmerbygning i en etasje med saltak og taktegl. Vognskjulet er delvis panelt og delvis i synlig tømmer. Bygningen brukes til ved og diverse oppbevaring.
Kornburet som ligger lenger sør for hagen har opprinnelig hørt til prestegården, men tilhører nå forpaktningsbruket.
Prestegården har også hatt et stort flott hageanlegg, som fortsatt er lesbart på sørsiden av hovedbygningen.
Det er også registrert gamle kokegroper i nærheten av prestegården.
Verneverdi
Jevnaker prestegård utgjør sammen med kirken i nordvest og forpakterboligen i nord et svært viktig kulturmiljø for området og kommunen. Gården ligger i et åpent landbruksområde, og hovedbygningen framstår som en stor og monumental embetsmannsbygning og viser prestens betydning i bygda. Drengestua med sin svalgang ønsker oss velkommen inn på tunet, og hovedbygningen troner på enden av gårdsplassen, før åkerlandskapet faller nedover mot sør. Fra gårdsplassen er det flott utsikt mot Randsfjorden.
Hovedbygningen og drengestua byr på antikvariske opplevelser både innvendig og utvendig, Begge bygningene har klare arkitektoniske særtrekk i fasaden. Autentiske overflater og bygningsdeler innvendig er også av stor antikvarisk interesse, spesielt i drengestua. Gitt bygningenes forskjellige byggeperioder og opprinnelse, og gården brannhistorikk, kan bygningsarkeologien her ha svært stor kildeverdi.
De to uthusbygningene mot vest i tunet som er fjernet, gjør at dagens tun framstår mer åpent enn det opprinnelige var. Men formen på tunet, og det relativt flate plenarealet som ligger der i dag, inviterer til fortetting og ny bruk for å gjenskape gammel form.
Jevnaker prestegård har med sin mangfoldige bygningsmasse og sentrale plassering svært stor kulturminneverdi for Allstad, og har stort brukspotensial.
Adresse: Kanadaveien 1, 3520 Jevnaker
Matrikkel: 3236-140/1
Eierskap: Allstad Grunneiendom AS
Status/bruk: Husleie
Størrelse på eiendommen: Tunet er 7,5daa, i tillegg skog/utmarkseiendom på 1.040 daa
Kulturmiljø: LNF-område, ikke regulert. Hensynssone: Båndlegging etter lov om kulturminner
Bygningsmasse:
Prestebolig (1713) – fredet
Drengestua (1600) – fredet
Vognskjul (uviss alder) – fredet
Andre kulturminner: I tillegg til bygningene er det to ulike gravfelt som er automatisk fredet
Verneverdi: Svært høy