Lyngdal prestebolig
Prestegården i Lyngdal ligger sentralt til ved elva Lygna og Lyngdal kirke. Presteboligen med to sammenhengende sidefløyer ble oppført 1838-40 og byggherre var den nyankomne presten Gabriel Kielland. Planløsning var utarbeidet av arkitekt H.D.F. Linstow, som tegnet Det Kongelige Slott, og flere kirker, men jordbruksreformator Jakob Sverdrup var aktivt med, for det viktige formålet, - nemlig med å skape en rasjonell planløsning for gårdsdriften. Den ene sidefløyen huset tjenerskap og bryggerhus ( i dag forpakterboligen) mens den andre fløyen skulle inneholde uthusfunksjoner. Små hus på tunet som stabbur, bur og loft som fantes på mange gårder, ville man unngå. Med den nye modellen som hadde danske forbilder ønsket man en rasjonell og effektiv drift. I tillegg, og ikke minst skapte denne utformingen en vakker prestegård og det var en viktig bestilling fra Kirkedepartementet, i tillegg til å få en mer helhetlig bygningsstil på embetsboligene i landet.
Prestegården i Lyngdal fremstår med sin hesteskoformede form, som det best bevarte eksempelet på deres modell.
I dag
Presteboligen er de siste årene blitt restaurert og det er innlagt jordvarme. Gårdsbruket forvaltes i et langsiktig og et helhetlig perspektiv som et forpaktningsbruk. Tidlig i september hvert år avholdes Dyrskue på Presteneset. Da er det livdyrauksjon og folkefest på det store prestegårdsarealet ned mot elva Lygna.
Fredet av Riksantikvaren
- Hovedbygning 1838-40
- Sidefløy øst
- Sidefløy vest
Mennesker og minner
Sokneprest Gabriel Kielland var toneangivende i Lyngdals avholdsarbeid. Hans kone Gustava Kielland etablerte den første kvinneforeningen i Lyngdal i 1840, og etter mønster av denne, spredte ideen seg og det ble etablert utallige misjonsforeninger over hele landet. Det er også fortalt at juletreet og juletradisjoner først fikk fotfeste i prestegården før det spredte seg til mange andre steder. Gustava hadde dikterevner og kunne frigjøre tid til diktning til tross for et stort barnekull. Det skyldes et stort tjenerskap som driftet gården. I tillegg til stort arbeid for misjonssaken står hun bak den kjente julesangen "O, jul med din glede", og barnesangen : "Lille ekorn satt"
