Modum prestebolig, Heggen
Prestegården, kirken og bygningene er deler av et helhetlig fredete anlegg som har utgjort det geistlige tyngdepunkt i bygda. Prestegården, kirken og kirkegården har fungert som et sentrum tilbake til middelalderen. Det har vært en kontinuitet av prester som har bodd på prestegården fra reformasjonen og fram til 2015 da boplikten ble opphevet.
Hovedbygningen er en to-etasjes midtgangsbygning i laftet tømmer. Den har stiltrekk fra empirestilen med symmetrisk inndeling av vinduer og hovedinngang midt på langveggen. Det utkragede taket vitner om påvirkningen fra sveitserstilen, da bygget ble ombygd i 1862 og fikk sin nåværende form og utseende. Bygningens nordre del antas å være fra begynnelsen av 1800-tallet. Den tidligere borgstua, herrekammerbygningen, som i dag er forpakterbolig, kan dateres tilbake til 1760.
Fredet
- En sammensatt hovedbygning fra 1800-tallet og 1862
- Forpakterbolig (borgstue) 1760-årene
Stabbur 1700-tallet har utkraging i andre etasje.
I riktig gammel tid skulle bygdefolket vedlikeholde tre hus : Borgstue (forsamlingshus, herrestue ( gjestestue for øvrighet) og stall
Christian Teilmann ( 1743-1821) var fruktprest og opplysningsprest på Modum prestegård. Han ble en viktig innovatør og drev planteskole og hadde lært seg hvordan epletrær kunne masseproduseres gjennom frøsetting og poding. I 1786 blir det fortalt at han hadde et plantefelt med 10 000 epletrær og han drev " forskning" på et område som ingen tidligere hadde gjort. Han mente skadedyr på epletrærne knekket veksten mer enn frost og kulde. Under folketellingen 1801 bodde det 64 personer på prestegården. I tillegg til prestens egen familie var det på prestegården tre tjenestejenter og tre tjenestegutter i tillegg til forpakterfamilien og flere husmannsfamilier. I 1910 hadde prestegården mindre areal, men var stor nok til å fø 12 kuer og tre hester.