Ullensaker prestegård
Prestegården ligger på en høyde i landskapet og er godt synlig fra gamle og nye ferdselsårer. Hovedbygningen er en to-etasjes laftet tømmerbygning oppført i 1826 av sogneprest Bøyesen.
Huset ble i 1896-97 endret og fikk i nytt tak, nye vinduer og veranda i to etasjer på fasaden mot hagen - huset fikk sin sveitserstil. Husets har en midtgang med værelser plassert på hver side av denne. Planløsningen ble endret i forbindelse med modernisering i 1972, men hovedtrekkene ble beholdt.
Forkant av presteskifter og ved utleie har hovedbygningen blitt oppgradert og teknisk standard forbedret. I 2017 ble hovedbygningen utvendig malt og innvendig oppusset og samme året ble stabburet restaurert.
Fredet
Hovedbygningen og stabburet er representative for byggeskikken på embetsmannsgårdene og på større gårder i bygda. Både hovedhuset og stabburet er fredet. Stabburet fra 1898 er det første i sitt slag i Ullensaker med utkraget andre etasje inspirert av nasjonalromantiske strømninger.
Høsten 2020 ble sveitserverandaen som gikk over to etasjer tilbakeført slik den var opprinnelig. Allstad samarbeidet med Fortidsminnesmerkers bevaring og holdt kurs på prestegården knyttet til dette prosjektet. I 2022 ble hagen restaurert på bakgrunn av det man kjente til av grusganger. Den kjente Wergelandsdammen som lenge hadde vært dårlig vedlikeholdt ble istandsatt. Henrik som var en god venn av familien var ofte på besøk på Ullensaker prestegård og var barndomsvenn av prestebarna der. Han likte å sitte ved øya og kunne skrive der, derav navnet.
Mennesker og minner
Ullensaker preste- og kirkehistorie er knyttet til bygninger som i dag er borte. Tilbake i denne historien dukker sogneprest Kjell Stub opp. Stub var sognepresten som døde på selve prekestolen i 1663. Han var også offiser og deltok i Hannibalsfeiden (1644-45).
Sogneprest Bøyesen og hans familie har vært viktig i prestegårdens nyere historie. På slutten av 1820-tallet gravde prestesønn August ut en dam i hagen sammen med gårdens husmenn. Ved denne dammen likte Henrik Wergeland å sitte å skrive når han var på besøk.