Verdal prestegård
Verdal prestegård blir også kalt Stiklestad prestegård, fordi den ligger nær til stedet Stiklestad. Presteboligen ble tegnet av Lars Solberg og oppført sommeren 1921. Den tidligere presteboligen var en trønderlån som ble revet og flyttet til Folkemuseet på Bygdøy. Bygningene på tunet som hadde tilknytning til denne gamle Trønderlåna ble stående, og de er med å gjør tunet helthetlig i dag. Prestegården har låve, stabbur og forpakterbygning rundt et hesteskoformet tun.
Prestegården bærer fremdeles navnet Verdal prestegård, men lokalt brukes ofte Stiklestad prestegård.
Mennesker og minner
Den gamle prestegården lå i Verdal, på gården Auglen, men natten til 19.mai i 1893 kom det et stort leirras som tok med seg innmark og utmark, men ikke hovedbygningen. Prestegården ble en sentralt sted hvor sårede ble tatt hand om og prestekona Maren Elisabeth Hansen på 55 år organiserte hjelpearbeidet. Selve prestegården ble uegnet og ubeboelig, der den ble liggende på en terrasse. Veier til og fra var borte og ingen tjenere ville søke huspost, skriver soknepresten i brev til Kirkedepartementet. Han hadde lenge ment at prestegården lå avsides til, og nå med raset var sitasjonen blitt ytterlig forverret. Det totale bildet gjorde at kirkedepartementet bestemte seg for å selge prestegården.
Leirskredet ble omtalt som en stor nasjonale tragedie der 116 mennesker omkom.
I 1896 ble korporalgården som lå på sikker grunn en til to kilometer fra Stiklestad middelalderkirke innkjøpt som ny prestegård, og den fungerte som prestegård frem til 1921. I 1921 ble denne typiske trønderlåna tatt ned og gitt vederlagsfritt til Norsk Folkemuseum på Bygdøy,- og et par år senere reist på friluftsmuseet. På Folkemuseet er låna museets eksempelet på en Trønderlån og representant for byggeskikken i Trøndelag.