Verdal prestegård

Verdal prestegård blir også kalt Stiklestad prestegård, fordi den ligger nær til stedet Stiklestad,- til kirken og til spelet. Opprinnelig lå prestegården i Verdal, på gården Auglen, men natten til 19.mai i 1893 kom det et stort leirras som tok med seg innmark og utmark. Prestegården ble uegnet og ubeboelig, der den ble liggende på en terrasse. Veier til og fra var borte og ingen tjenere ville søke huspost. 

Sårede søkte tilhold og trøst på prestegården og prestekona Maren Elisabeth Hansen på 55 år organiserte hjelpearbeidet.

Leirskredet ble omtalt som en stor nasjonale tragedie der 116 mennesker omkom. 

Dette var grunnen til at kirkedepartementet bestemte at det beste var å selge prestegården.

I 1896 ble korporalgården som lå på sikker grunn en til to kilometer fra Stiklestad middelalderkirke innkjøpt som ny prestegård, og den fungerte som prestegård frem til 1921. I 1921 ble denne typiske trønderlåna tatt ned og gitt vederlagsfritt til Norsk Folkemuseum på Bygdøy,- og et par år senere reist på friluftsmuseet. På Folkemuseet er låna museets representant for byggeskikken i Trøndelag.

En arkitekttegnet prestebolig

Samtidig som den gamle låna var flyttet til Oslo, ble det på den tomme plassen oppført en ny og moderne prestebolig tegnet av trønderen Lars Solberg. Den stod ferdig sommeren 1921. Prestegården har låve, stabbur og forpakterbygning rundt et tun som er hesteskoformet. Prestegården bærer fremdeles navnet Verdal prestegård, men lokalt brukes ofte Stiklestad prestegård. Pilegrimsleden | Pilegrimssenter Stiklestad