Vestre Aker bispebolig
Vestre Aker prestegård ligger i en sørvendt skråning på nordsiden av Blindernveien, rundt 300 meter øst for Vestre Aker kirke. Prestegården har svært høy kulturminneverdi fordi den er en av få Aker-gårder som er igjen, etter mange år med svært stor fortetting. Prestegården har fire fredede bygg med stor tidsdybde, og er derfor svært interessant antikvarisk sett.
Kort historikk
- Eiendommen tilhørte i middelalderen Hallvardskirken, senere Mariakirken.
- Hovedbygningen ble oppført i 1790 av Halvor Blindern, som var gårdbruker og en foregangsmann i landbruk. Han var ifølge biskop Neumann den første som dyrket poteter i landet.
- I 1856 kjøpte Opplysningsvesenets fond gården med 300 mål av jordveien og 1/3 av skogen. Det skjedde i forbindelse med at Aker kommune ble delt i Østre- og Vestre Aker, og man trengte en embetsbolig for det nye soknet. Nedre Blindern ble dermed prestegård i det nyopprettede Vestre Aker prestegjeld som på den tiden strakte seg fra Bygdøy i sør til Sørkedalen i nord. Gården hadde også skogteiger i Nordmarka ved Slaktern og der Nordmarkskapellet ligger i dag.
- Eventyrsamleren og dikterpresten, senere biskop Jørgen Moe virket her i 1870-årene.
- Fra år 2000 og frem til boplikten ble opphevet i 2015, var den bolig for biskopen i Oslo.
- Prestegården er i dag et fredet anlegg som består av bygninger rundt et relativ tett og godt definert firkant-tun. Til anlegget hører fortsatt en større eplehage, selv om det opprinnelig var mye mer landsbruksareal knyttet til tomten. Tidlig på 1900-tallet ble den store eiendommen utskilt med tomter og parseller til Marienlyst skole, til NRK og universitetet, - som ligger på Nedre Blindern. Utover på 1900-tallet ble gårdsbruket solgt og arealene ytterligere utbygd.
Beskrivelse av bygninger
Tunet på Vestre Aker består i dag av flere bygninger i et tett, lukket inntun. Hovedbygningen, forpakterboligen og stabburet er fra 1700-tallet og bryggerhus fra rundt 1930. I tillegg er det en dobbelgarasje fra 1970-tallet.
Hovedbygningen fra 1790 er et klassisistisk toetasjes tømmerhus med stående kledning, helvalmet tak med takteglstein og symmetrisk utformet hagefasade. Rundt 1906 ble noe av fasadeuttrykket endret ved at bygget fikk jugendstilvinduer endret inngangsparti, i tillegg ble noe av planløsningen endret. På hagesiden har det vært noen forskjellige varianter av verandaen, med tilgang ned på terreng. Ellers er i all hovedsak bygningen bevart autentisk, både innvendig og utvendig, selv om tekniske rom som kjøkken, bad og vaskerom er modernisert med tiden.
Forpakterboligen er bygget rundt 1800 og er en 1-½ etasjes saltaksbygning, med stående kledning og en senere tilkommet takopplett på tunsiden i 2. etasje.

Bryggerhuset er fra 1930-tallet. I hjørnet hvor forpakterboligen og bryggerhuset henger sammen var det opprinnelig en innvendig gjennomgang, men denne er nå stengt. Bryggerhuset er nå skilt fra forpakterboligen rent brannteknisk og omregulert til næring.

Stabburet er fra 1750 og henger sammen med forpakterboligen i 2. etasje via et takoverbygg. Plassen under takoverbygget brukes både som en utendørs arbeidsplass på bakkenivå og som et sosialt samlingspunkt.

Garasjen er et standard garasjebygg fra 70-tallet med saltak tekket med tegltakstein, og stående kledning.

Prestegården består av bygninger rundt et relativ tett og godt definert firkant-tun. Opprinnelig var tunet mye større og besto av hovedbygningen, forpakterboligen og en stor og lang driftsbygning bygget i en vinkel i det nord-vestre hjørnet. I tillegg var det en stor driftsbygning mot øst, der hvor garasjen står i dag. Fritt, midt i tunet sto stabburet. I 1930-årene brant den store driftsbygningen mot nord-vest ned, og det ble bygget et bryggerhus som bandt forpakterbolig og stabburet sammen. I 1970 -årene ble den siste store driftsbygningen revet i forbindelse med utvikling av nabotomta.

Mennesker og minner
Byggherre for hovedbygningen var Halvor Blindern (1733 - 1804), en foregangsmann innen landbruk som skal ha vært blant de første til å dyrke poteter på Østlandet. Han fikk kongelig bevilling til å bli begravet på sin egen gård.
Fra 1871-75 var det sogneprest Jørgen Moe med familie som bodde i embetsboligen. Moe hadde tidligere samarbeidet med Asbjørnsen om eventyrinnsamling, og i 1871 kom et samlet verk ut om eventyrene. Han var en etterspurt prest og taler i Vestre Aker kirke, og folk kom langveis fra for å høre hans prekener, blir det fortalt.
I 1875, var det på gården hele 26 personer i arbeid. Disse hadde klare roller og oppgaver som stuepiker, kokkepiker, dreng, kusk, fjøsrøkter, melker.
Samfunnet var klassedelt tjenerne som hadde oppgaver i embetsboligen, bodde der. Arbeiderne som skjøttet om grovarbeid og husdyr, bodde i de røde bygningene på andre siden av tunet.
Adresse: Blindernveien 19, 0371 OSLO
Matrikkel: 0301-46/1 og 0301-46/79
Eierskap: Heleid
Status/bruk: Husleie, mulig utvikling av eiendommen
Størrelse på eiendommen: 6,2 dAA
Arealformål: Hensynssone spesialformål bolig, unntatt eplehagen, del-område 1.
Reguleringsplan: S-3991
Eplehagen: regulert til off. bygning med tilhørende anlegg. Rødlistede arter: sterkt truede arter.
Bygningsmasse:
Prestebolig (1790),
Forpakterbolig (tidlig 1800),
Bryggerhus (1930)
Stabbur (1750)
Garasje (1970).
Alle bygningene er fredet etter kulturminneloven, unntatt garasjen.
Verneverdi: Svært høy