Vestre Aker bispebolig
Vestre Aker prestegard ligger på Blindernveien mellom Vestre Aker kirke og Universitet på nedre Blindern. Eiendommen tilhørte i middelalderen Halvardkirken senere Mariakirken og var i privat eie før den ble kjøpt inn som prestegård i 1856. Det skjedde i forbindelse med at Aker kommune ble delt i østre- og vestre Aker, og man trengte en embetsbolig for det nye soknet Vestre - Aker. Da nedre Blindern ble kjøpt inn som prestegård var det storbonden Halvor Blindern som eide her. Eiendommen som ble kjøpt som embetsbolig/ gård for presten var på 300 mål og hadde skogteiger i Nordmarka, Slaktern og Nordmarkskapellet.
Tidlig på 1900-tallet ble det store eiendommen utskilt med tomter og parseller til Marienlyst skole, til NRK og universitetet, - som ligger på Nedre Blindern. Senere utover på 1900-tallet ble gårdsbruket solgt og arealene ytterligere utbygd. Prestegården ble senere Oslos bispebolig, men er i dag i privat utleie.
Til eiendommen hører en prestegårdshage med frukttrær.
Mennesker og minner
Våningshuset er et tømmerhus i to etasjer, med stående kledning og valmet tak og ble oppført i 1790. Byggherre var Halvor Blindern, en foregangsmann på landbrukssiden som skal ha vært blant de første til å dyrke poteter på Østlandet.
- Forpakterboligen fra 1700-tallet
- Stabburet er fra 1700-tallet
- Bryggerhuset fra rundt 1930
Fra 1871-75 var det sogneprest Jørgen Moe med familie som bodde i embetsboligen. Moe hadde tidligere samarbeidet med Asbjørnsen om eventyrinnsamling, og i 1871 kom et samlet verk ut om eventyrene. Han var en etterspurt prest og taler i Vestre Aker kirke, og folk kom langveis fra for å høre hans prekener blir det fortalt.
I hans tid, i 1875 var det på gården hele 26 personer i arbeid. Disse hadde klare roller og oppgaver som : stuepiker, kokkepiker, dreng, kusk, fjøsrøkter, melker. Samfunnet var klassedelt og noen tjenere hadde mer oppgaver i embetsboligen og bodde der, mens andre som bodde i de røde bygningene, på andre siden av tunet, skjøttet om grovarbeid og husdyra.