Våre presteboliger
Allstad forvalter prestegårdshistorien og har rundt 140 presteboliger og 600 små og store bygninger knyttet til prestegårder og presteboliger over hele landet. Noen er fredede gardstun, noen er boliger i byggefelt av nyere dato. Her kan du lese mer om dem.
Innlandet
Løten prestebolig
Prestegården ligger rett nord for Løten kirke fra 1200-tallet. Gården Løten het på 1700-tallet Lautin og var en av de største gårdene i området.
Les mer om Løten prestebolig
Agder
Lyngdal prestebolig
Prestegården i Lyngdal ligger sentralt til ved Presteneset og Lyngdalselva, og Lyngdal kirke en kilometer bortenfor. Presteboligen med to sammenhengende sidefløyer ble oppført 1838-40 og byggherre var den nyankomne presten Gabriel Kielland. Planløsning var utarbeidet av arkitekt H.D.F. Linstow, som tegnet Det Kongelige Slott, og flere kirker, men jordbruksreformator Jakob Sverdrup var aktivt med, for det viktige formålet med å skape en rasjonell i planløsning.
Les mer om Lyngdal prestebolig
Troms
Lyngen prestebolig
Lyngen prestegård i Troms lå tidligere nærmere både kirken og Lyngseidet, men ble før 1845 flyttet til sin nåværende plass Parakjordet.
Les mer om Lyngen prestebolig
Vestland
Masfjorden prestebustad, Amundsbotten
Masfjord prestebustad ligg i Botnevika nær tettstaden Masfjordnes i Nordhordland. Bygget er ein einebustad frå 1884 med rektangulært grunnplan, inngang frå austsida og ein og ein halv etasje.
Les mer om Masfjorden prestebustad, Amundsbotten
Trøndelag
Meldal prestegård
Meldal prestegård, også kjent som Grøtte, er i stor grad en helhetlig prestegårdseiendom. Arkitekten bak hovedbygning og driftsbygning er Georg Arentz. Forpaktningsbruk er i full drift og utgjør over halvparten av bygningmassen på det store firkanttunet som er på flere mål.Prestegården ble flyttet til sin nåværende plass på midten av 1700-tallet. Meldal prestegård var kjent som et kultursentrum med sterke, toneangivende prester. Under Jacob von der Lippe Parelius tid som prost, dvs. 1793-1818, ble gården utbygd til et storslagent anlegg med lysthus, barokkhage og allèer.
Les mer om Meldal prestegård
Trøndelag
Melhus kapellanbolig, Varmbo
Den gamle kapellanboligen fra 1827 ble revet, da dagens kapellanbolig fra 1908 ble oppført. Presteboligen ble tegnet med tre stuer på rad der et senere ble brukt til kontor. Senterpartileder og politiker Per Borten var tilsynsfører for kapellanboligen.
Les mer om Melhus kapellanbolig, Varmbo
Akershus
Modum prestebolig, Heggen
Prestegården, kirken og bygningene er deler av et helhetlig fredete anlegg som har utgjort det geistlige tyngdepunkt i bygda. Prestegården, kirken og kirkegården har fungert som et sentrum tilbake til katolsk tid, da kirken ble bygd.
Les mer om Modum prestebolig, Heggen
Trøndelag
Nærøy prestebolig, Fikkan
Dagens prestebolig ligger 4-5 km fra middelalderkirken på Nærøy. Den gamle presteboligen ble solgt i 1908 og dagens prestebolig ble innkjøpt i 1923.
Les mer om Nærøy prestebolig, Fikkan
Akershus
Nannestad prestebolig
Nannestad prestegård har historie tilbake til før-reformatorisk tid. En del av de opprinnelige bygningsmaterialene fra den forrige prestegården (1793-1794 ) ble gjenbrukt da hele prestegården i 1846 ble tatt ned og oppført på en ny grunnmur. I 1902 kom det et verandatilbygg på hagesiden.
Les mer om Nannestad prestebolig
Trøndelag
Nedre Stjørdal kapellanbolig, Bolkan
Det lokale navnet på Stjørdal kapellanbolig er Bolkan eller Skatvaal. Tunet består av hovedbygningen fra 1827, forpakterboligen fra 1956 og ellers driftsbygning og garasje. Til sammen utgjør gårdens bygninger et firkanttun.
Les mer om Nedre Stjørdal kapellanbolig, Bolkan
Akershus
Nes prestebolig i Hallingdal
Nes prestegård ligger sentralt i tettstedet Nesbyen. Presteboligen ble bygget i 1895 etter at en tidligere bolig ble revet i 1894. Det er også garasje fra 1916 og stabbur på eiendommen. Stabburet har blitt tidfestet til 1700-tallet.
Les mer om Nes prestebolig i Hallingdal
Akershus
Nes prestebolig, Disen
Prestegårdstunet ligger 500 meter øst for kirken, men lå i middelalderen lenger sør og nærmere Nes middelalderkirke. Sin nåværende og sikre tomt fikk prestegården på 1800-tallet, etter at det leirutsatte kirkestedet ved Vorma hadde kostet flere menneskeliv.
Les mer om Nes prestebolig, Disen