Våre presteboliger
Allstad forvalter prestegårdshistorien og har prestegårder og presteboliger over hele landet. En prestegård kan ha en fredet bygningsmasse hvor mange bygninger ligger rundt et tun, mens nyere presteboliger ofte ligger i et villaområde. Etter at boplikten for prester ble opphevet i 2015, er det færre prester som bor i tjenesteboligene. Allstad arbeider for å finne nye bruksområder for eiendommene.
Tunsberg bispedømme
Hole prestebolig
Fra 1200-tallet var prestegården med Hole kirke et sentrum i sognet som den gang også omfattet Tyristrand. I 1680 het prestegjeldet Hoellem. Hole prestegård på Ringerike utgjør et samlet anlegg med tre fredede bygninger: hovedbygningen, forpakterboligen og stabburet.
Les mer om Hole prestebolig
Agder og Telemark bispedømme
Holt prestebolig
Holt prestegård var sørlandets første lærerskole, og kun for menn.
Les mer om Holt prestebolig
Agder og Telemark bispedømme
Hommedal prestebolig, Landvik
Gården har vært brukt til prestegård så langt tilbake som vi kjenner de skriftlige kilder. Presten Aasulv Gunnarson fra 1376 bodde på "Homadali". Prestegårdens navn er blitt prestegjeldets navn.
Les mer om Hommedal prestebolig, Landvik
Hornindal prestebustad
Ovf har eid Hornindal prestebustad sida 1989. Det er ein einebustad som ligg like over vegen for Hornindal kyrkje i kommunesenteret Grodås. Hornindal kyrkje er ei trekyrkje frå 1856. Ho blei teikna av arkitekt Ludolph Rolfsen, som støtta seg til H. D. F. Linstows typeteikningar og lokale tradisjonar. Mykje av inventaret er frå byggeåret.
Les mer om Hornindal prestebustad
Hamar bispedømme
Jevnaker prestebolig
Jevnaker prestegård ligger rett øst for den høyreiste kirken fra 1834 på den andre siden av E16. Sammen med den gamle forpakterboligen og vognskjulet står prestegården og bygningsmiljøet i en kontinuitet og sammenheng til kirken.
Les mer om Jevnaker prestebolig
Nord-Hålogaland bispedømme
Kautokeino prestebolig
Kautokeino prestebolig ble tegnet av Hans Magnus og oppført i 1959.
Les mer om Kautokeino prestebolig
Nidaros bispedømme
Klæbu prestebolig, By
Hovedbygningen ble oppført mellom 1838-1840 etter mønster fra de ideelle prestegårdstegningene som Sverdrup/Linstows hadde utarbeidet noen år før. Bygningen er en stor to-etasjes laftet tømmerbygning med valmtak. Den symmetriske fasaden på hovedbygningen skriver seg fra en påbygning etter 1921, for mellom 1897-1919 tegnet arkitekt G. Arentz flere forslag på Klæbu prestebolig.
Les mer om Klæbu prestebolig, By
Nidaros bispedømme
Kolvereid prestebolig
Kolvereid prestebolig er tegnet av Georg Arentz og oppført i 1914. Arentz har hatt planansvaret for flere av Opplysningsvesenets fond sine presteboliger som ble oppført mellom 1905-1921, blant annet Selbu og Meldal. Til Selbu prestebolig som ble oppført senere på året, brukte Arentz de samme tegningene i jugendstil som på Kolvereid.
Les mer om Kolvereid prestebolig
Tunsberg bispedømme
Krødsherad prestebolig
Krødsherad prestebolig ble oppført i 1886. Den er bygget i tømmerlaft med ut- og innvendig kledning, har halvannen etasje og et areal på 161 m2. I tillegg til boligen består prestegården av garasje fra 1929 og stabbur fra 1792. Både boligen og stabburet er foreslått fredet. Prestegården ligger sentralt i tettstedet Noresund, men har ingen visuell tilknytning til kirken.
Les mer om Krødsherad prestebolig
Kvam prestebustad, Vikøy
Vikøy prestegard i Kvam herad i Nordheimsund er nemd som prestegard på 1300-talet, men både som kyrkjestad og prestegard er Vikøy eldre. Vikøy er ein av dei få embetsgardane utan dominerande hovudhus i embetsmannstil, slik det var vanleg hjå embetsstanden på 1700-talet.
Les mer om Kvam prestebustad, Vikøy
Bjørgvin bispedømme
Lærdal prestebustad, Tønjum
Prestegarden låg i gamal tid på nordsida av Lærdalselva, og garden Tønjum blei trulig prestegard allereie tidleg på 1600-talet. Hovudbygget på prestegarden blei bygd kring år 1826 og i rokokkostil, men blei så ombygd omkring år 1900,– til sveitserstil. Fleire opphavlege bygningsdetaljar er tatt vare på i bygget.
Les mer om Lærdal prestebustad, Tønjum