Østre Toten prestebolig, Hoff

Østre Toten prestegård, også kjent som Hoff prestegård, har vært sentral i Totens historiske utvikling de siste 1000 år. Gårdsanlegget er en del av et helhetlig verdifullt kulturmiljø der også kirke, grøntanlegg med park, alleer og gravplass inngår. Kulturmiljøet er en del av et kulturlandskap av nasjonal interesse i området Balke, Lillo og Kapp langs Mjøsa. 

Gårdsanlegget er en særlig viktig representant for prestegårdshistorien som en typisk storgård med monumentale bygninger. I tillegg har prestegården en svært godt bevart tunstruktur rundt inntunet, som er opprettholdt uten store endringer de siste århundrene. Østre Toten prestegård har stor tidsdybde med unike enkeltbygninger datert tilbake til tidlig middelalder og sjeldne bygningstyper som steinkjeller og korntørke. Bygningene har generell god tilstand og stort brukspotensial. Samlet sett har tunet svært høy verneverdi, noe også bygningenes fredningsstatus understreker. 

Kort historikk

• Hoff prestegård har vært sentral i Totens historie siden kristendommens innføring. Gården ligger på et høydedrag like ved Hoff kirke, en middelalderkirke fra slutten av 1100-tallet, og har vært prestegård for hele Toten i over 1000 år. 
• Steinkjelleren fra middelalderen har et kuppelgulv fra 1300-tallet. Beinrester og keramikk som dukket opp under arkeologiske utgravinger, vitner om rik aktivitet gjennom århundrene. Denne kjelleren ble blant annet brukt som fengsel for Herlaug Hudfat, lederen for bondeopprøret på Hedmark på 1500-tallet. 
• På 1700-tallet fikk gården sin storhetstid under sokneprest Ole Hannibal Hof, som bygde det nåværende våningshuset i 1730 og anla en vakker hage.

• Med sine mange husmannsplasser og store jord- og skogområder var Hoff prestegård en av landets største prestegårder fram til 1900-tallet, da store deler av jorda ble solgt etter loven om prestegårdsreduksjon fra 1882.  

  

Verneverdi

Østre Toten prestegård er en typisk representant for de største og mest monumentale prestegårdene i Norge. Prestegården ligger i et helhetlig og sammenhengende kulturmiljø med kirke, gravplass og grøntanlegg. Kulturmiljøet er en del av et kulturlandskap av nasjonal interesse der Riksantikvaren blant annet skriver at «Landskapet fortel ei lang historie, der maktkonsentrasjon, storgardar, kyrkje og embetsverk er sentrale innslag (..) Store verdier er knytte til spor etter maktstrukturar i jernalderen og tidleg mellomalder, og til embetsverk og borgarskap frå 1700-1800-talet»  

Bygningene på prestegårdene utgjør et bredt sammensatt bygningsmiljø, både i alder og i størrelse, med høy grad av autentisitet. De spenner fra middelaldersk kjeller i murverk delvis inngravd i bakken/fjellet fra tidlig 1300-tallet (en av ytterst få i Innlandet fylke), via stor panelt embetsmannsbygning i to etasjer fra tidlig 1700-tallet, til stort tømret stabbur fra og forpakterbolig fra midt 1800-tall, og til vognstall/uthus, hønsehus og vedbod fra tidlig 1900-tall. Badstua/korntørka som ligger noe utenfor tunet er fra slutten av 1700-tallet, og er en sjelden bygningstype som også er den største i sitt slag i Innlandet. 

Østre Toten prestegård har med sin autentiske bygningsmasse rundt inntunet og store aldersspenn i bygningsmassen svært høy verneverdi. Gårdstunets plassering i et kulturlandskap av nasjonal interesse forsterker den kulturhistoriske verdien. Det er knyttet mange interessante historiske hendelser og personer til prestegården.