Utgravinger på Hoff prestegård: – Det finnes nesten ikke slike kjellere i Norge

Når du går gjennom tunet på prestegården, er det gjerne hovedbygget fra 1730 som får mest oppmerksomhet. Men i bakkant av tunet ligger et tilsynelatende beskjedent uthus med rødt låvetak. Bak den grove muren skjuler det seg en middelalderkjeller som kan bli den nye attraksjonen på gården.

Historiske lag med overraskende funn

I august 2025 startet arkeologer fra Innlandet fylkeskommune utgravinger for å finne ut mer om kjelleren. 

– Noen trodde dette bare var en potetkjeller, men det har vært veldig mange spennende funn her. Mye mer enn forventet, så det er jo gøy, forteller arkeolog Eline Røsseng. 

De har blant annet funnet mye beinrester: Sau, gris kyr, fugl og fisk. I tillegg til keramikk og glass fra ulike tidsepoker. 

– Det tyder på at det er tilberedt eller spist mye mat her over lang tid, forklarer hun.

Et kuppelgulv fra 1300-tallet

Sammen med kollega og arkeolog, Egil Vrålstad Brodshaug står hun under det buede steinhvelvet og viser frem noen av funnene. Bare noen uker tilbake var gulvet dekket med 10 cm potetjord. Nå står de på et kuppelgulv fra rundt 1300. Kuppelgulv kjennetegnes ved at naturlig avrundede steiner er lagt tett sammen slik at de danner et dekke med «små kupler».

– Da vi gravde dukket det opp steinornamentikk i en kleberstein to steder i kjellergulvet, så vi lurer på om det har tilhørt en gammel døpefont, forteller Røsseng. 

Overraskelse før kuppelgulvet

Under utgravingen så arkeologene en tydelig lagdeling: Under potetjorden lå et lag med knust kalkmørtel, så et kulturlag med beinrester og glass. Men rett over steingulvet dukket det opp noe uventet, nemlig restene av et tregulv.

– Steingulvet ventet vi å finne, men det var veldig gøy at vi fant tregulvet. Vi ser at restene av tre ligger rett på steingulvet, så jeg liker å tenke at ingen har gått på dette steingulvet siden svartedauden, sier Brodshaug entusiastisk. 

Trebitene er nå send til datering og vil gi nærmere svar på når gulvet ble lagt.  Undersøkelser av mørtelen i taket viser at den er fra mellom 1290 og 1310.

– Det finnes nesten ikke sånne kjellere i hele Norge. Jeg synes jeg gjør mye moro på jobb, men dette er helt spesielt, sier Brodshaug. 

Tegn på rikdom

Andre morsomme funn er tre hestesko, en stor og to mindre. De små er antagelig fra 1400 – 1500-tallet. De har funnet flere rester av krittpiper, noe som var forbruksvare for mange fra tobakken kom til Norge på midten av 1600-tallet til slutten av 1800-tallet. I muråpningen til kjelleren fant de også en to-skilling fra 1706.

– I tillegg til voldsomt mye bein, har vi funnet noen skjell, og det var ikke vanlig her i innlandet, men så var jo ikke dette hvem som helst heller. Her bodde nok noen av de rikeste i Norge på den tiden, legger Brodshaug til. 

Skal legge til rette for ny bruk

Restaureringen av den gamle kjelleren ble satt i gang da muren sto i fare for å rase ut. Arkitekt Antoine Fadel fra Allstad, forteller at første fase av prosjektet er å sikre kjelleren før vinteren. Nå skal de gå i gang med fase to, som er tilbakeføring og istandsetting og finne ny bruk for kjelleren. 

– Pilgrimsleden går gjennom tunet på prestegården, så kanskje kjelleren kan bli et kontemplasjonsrom, som gir menneskene et sted å stoppe, meditere og reflektere? Vi vet ikke ennå, det er det vi skal finne ut av fremover, sier Fadel.

En ting er sikkert. Tiden som potetkjeller er forbi. Kjelleren skal settes i stand og kanskje bli en ny attraksjon for både lokalbefolkningen og tilreisende.